Pensjonskassene hadde høyere avkastning enn livselskapene i 2010. Pensjonskassen i BKK berget seg med opsjoner da børsene stupte i 2008.

Fyllingsdalen utenfor Bergen sentrum jobber energimontørene Linn Therese Tollefsen (26) og Per Christian Johnsen (50) med å reparere en brent faseledning. De er godt kledd for regnet og den sure vinden. Også på lang sikt er de trolig godt sikret, som medlemmer i pensjonskassen til Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK).

– Jeg vet ikke hva slags pensjon jeg får, men vi har jo hatt en av Norges beste pensjonskasser når det gjelder avkastning flere år på rad, sier lærlingen Tollefsen.

Slår livselskapene

Ifjor leverte BKKs pensjonskasse en avkastning på 10,5 prosent. Avkastningen er i toppen blant de største pensjonskassene. I gjennomsnitt fikk 18 av de største pensjonskassene 8,8 prosents avkastning i 2010, ifølge rådgiverselskapet Gabler Wassum. Pensjonskassene slår dermed livselskapene, som oppnådde mellom 7,5 prosent (KLP) og 5,7 prosent (Nordea) til kunder med rentegaranti. I 2009 hadde BKKs pensjonskasse en avkastning på hele 17,1 prosent – og i kriseåret 2008 begrenset tapet seg til 4,55 prosent. Strategien? Opsjoner som sikring mot dårlige tider, ifølge Harald Reikvam, finanssjef i BKK.

Kjøpte «bakdør»

– Vi hadde mye aksjer, pilene pekte oppover, men vi ville ha en forsikring, sier Reikvam. Allerede i 2006 begynte BKK å hamstre lange salgsopsjoner på obx-indeksen som en forsikring dersom aksjemarkedet skulle gå på en kraftig smell.

– Vi visste at jo høyere aksjemarkedet kommer, jo mer sannsynlig er det at det nærmer seg et kursfall. Da nedturen kom i 2008, hadde vi kjøpt «bakdøren», sier Reikvam. Han er finansvarlig i styret i pensjonskassen, som forvalter verdier for 2,4 milliarder for ansatte i 27 selskaper. Ved utgangen av 2008 hadde pensjonskassen en aksjeandel på bare 4,5 prosent. Gjennom 2009 kjøpte den aksjer i raskt tempo og økte andelen til 36 prosent. Derfor fikk forvalterne med seg mye av oppturen i aksjemarkedet

Velger aksjer

Høy aksjeandel er den viktigste forklaringen på at de private pensjonskassene gjør det godt, mener direktør Tor Sydnes i Gabler Wassum.

– Pensjonskassene har bygget opp aksjeandelen raskere etter finanskrisen og har fortsatt høyere aksjeandel. Livselskapene har ikke har noe incitament til å ta risiko med eiernes penger når de har dekket garantien til kundene. Det eneste som driver dem til å ta risiko er konkurransesituasjonen mot de andre aktørene, sier han.

– Men også valg av forvalter taler i pensjonskassenes favør. En pensjonskasse står fritt til å velge kapitalforvaltere på øverste hylle. Er du eksempelvis i Vital, får du derimot DnB Nor Kapitalforvaltning på nesten alt. Men de er ikke best på både aksjer, renter og andre aktivaklasser, legger Sydnes til. Det er stor forskjell på aksjesatsingen også innbyrdes mellom pensjonskassene. Deler man pensjonskassene i fire grupper, hadde de mest forsiktige under 20 prosent aksjer og en avkastning på 7 prosent ifjor. I motsatt ende er pensjonskassene med mer enn 30 prosent aksjer, der avkastningen ble 11 prosent, ifølge Gabler Wassum.

Sikrer ikke ennå

BKKs pensjonskasse har nå en aksjeandel på 39 prosent, og ingen opsjoner.

– Vi er ikke så veldig redde for nedsiden nå. Vi føler at vi er i starten av en oppgangsfase, men etterhvert som konjunkturene blir mer modne vil vi kjøpe opsjoner igjen, sier Harald Reikvam, som ser flere andre fordeler med å ha pensjonskasse fremfor livselskap.

– Å ha en egen pensjonskasse gir et utrolig kunnskapsløft om pensjon internt. Vi er i førersetet, fremfor bare å få en premieregning fra livselskapene, sier Reikvam. Til tross for at hun bare er 26 år, er Linn Therese Tollefsen en av dem som er opptatt av pensjonen.

– Jeg er med i fagforbundet, og det er mye snakk om pensjon. Med egen pensjonskasse er det lettere å forholde seg til det. Og det er jo viktig når man blir eldre, sier Tollefsen. 

(Kilde: Dagens Næringsliv)