Vi leser med interesse seneste tids diskusjon vedrørende forskjeller mellom ytelsespensjon og innskuddspensjon. Det er imidlertid ett moment ved innskuddspensjon som synes lite belyst, nemlig at det er arbeidsgiver som i stor grad bestemmer hvor de ansattes pensjonsmidler skal plasseres.

I ytelsespensjon er det arbeidsgiver som bærer risiko for avkastning på pensjonsmidlene og arbeidstakerne får sin pensjon uavhengig av avkastning. Innenfor en slik ordning er det naturlig at det er arbeidsgiver som bestemmer hvem som skal forvalte pensjonsmidlene, eventuelt hvordan de skal forvaltes.

I innskuddspensjon er det derimot arbeidstaker som bærer all risiko for avkastning. Hvis avkastningen hittil i år har vært -10%, innebærer dette at den ansattes konto hos innskuddspensjonsleverandøren er 10% lavere enn hva den var ved inngangen til året. Avkastningen på de innskutte midlene vil ha stor påvirkning på den ansattes faktiske utbetalte pensjon.

I det norske markedet for innskuddspensjon er det imidlertid i dag en mismatch mellom interessene til arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er arbeidsgiver som må betale alle omkostninger knyttet til administrasjon og forvaltning av midlene og som også inngår avtale med en leverandør av innskuddspensjon på vegne av de ansatte. Det er imidlertid ikke arbeidsgiver, men arbeidstaker, som blir tilskrevet avkastningen på innskuddspensjonsmidlene, noe som medfører at arbeidsgiver kan ha helt andre incentiver når innskuddspensjonsleverandør velges enn god avkastning på midlene. For arbeidsgiveren vil naturlig nok de totale kostnadene være viktige i en beslutning, men også funksjonelt brukergrensesnitt mot arbeidsgivers lønnssystem og tilgang til web er faktorer som vektlegges. En innskuddspensjonsleverandør som vinner frem basert på faktorene nevnt ovenfor behøver slett ikke å være den samme som er best på kapitalforvaltning, og som således også en den beste leverandøren fra arbeidstakernes ståsted. Dette underbygges også av historiske avkastningsresultater for de ulike innskuddspensjonsprofilene i markedet.

I dag har arbeidstakeren normalt mulighet til å velge risikonivå (aksjeandel) ut fra forhåndsdefinerte profiler, eventuelt bygge sin egen portefølje ut fra et gitt fondsutvalg. Hva som her er tilgjengelig for den enkelte arbeidstaker er imidlertid helt opp til arbeidsgiver. Flere arbeidstakere har eksempelvis ikke anledning til å velge at 100% av midlene skal investeres i aksjer (noe som vil være preferert av risikovillige yngre arbeidstakere), ettersom dette vil medføre høyere forvaltningskostnader. Arbeidstaker er med andre ord avhengig av godvilje fra arbeidsgiver i det at arbeidsgiver gjør mulighetsområdet for investeringer så bredt som mulig. Hvor lenge kan en vente at en slik godvilje vedvarer? I dag, når innskuddskontiene er forholdvis små, utgjør forvaltningskostnadene som arbeidsgiver må betale en svært liten del av de samlede utgiftene. Etter hvert som innskuddskontiene vokser blir imidlertid også kostnadene til forvaltning større, i og med at en også må betale for «gammel moro». En kan da tenke seg at interessekonflikten mellom kostnader betalt av arbeidsgiver og avkastning til arbeidstaker vil bli enda større.

Ved innføringen av OTP ble det hevdet at arbeidstakerne ikke har samme forhandlingskraft som arbeidsgiver og at løsningene kan bli både dyrere og dårligere hvis arbeidstakeren selv skal velge. Erfaringene fra Sverige viser noe helt annet. Der er det etablert et såkalt «kryssvalgsmarked», hvor ansatte mottar premie fra arbeidsgiver og deretter velger leverandør og produkt for sine pensjonsmidler innenfor godt kvalitetssikrede rammer. Dette systemet omfatter nå rundt 50 % av det svenske innskuddsmarkedet.

Hvis arbeidstaker skal bære risikoen (og det er hele poenget med innskuddspensjon), da må arbeidstaker også få større bestemmelsesrett over hvor og hvordan pensjonsmidlene skal forvaltes. Vårt råd er at man flytter ansvaret for kostnader over fra arbeidsgiver til arbeidstaker og heller åpner for en større premiebetaling fra arbeidsgiver. Det er dette systemet som er valgt i en del andre land som vi gjerne liker å sammenligne oss med, som Sverige og Danmark, og vil også være til fordel for arbeidsgiverne som nå får mer forutsigbare kostnader.

Direktør Tor Sydnes og senior analytiker Stein Svalestad, Gabler Wassum AS
Innlegget sto på trykk i Finansavisen 23. januar 2012.

Pensjonskonsult er et frittstående konsulentselskap som primært tilbyr pensjonsrådgivning og systemutvikling, og har en spisskompetanse innen offentlig tjenestepensjons. Selskapet har per dags dato 7 ansatte og holder til i Drøbak sentrum.

Våre kunder inkluderer blant annet de fleste kommunale og fylkeskommunale pensjonskassene og Vital forsikring ASA, og omsetningen i 2010 utgjorde ca. 9,5 millioner og stiger videre, sier adm. dir. Øyvind S. Juvet i Pensjonskonsult AS.

Pensjonskonsult AS utfører tjenester innen pensjonsrådgivning som:

Revisjon av pensjonsberegninger, konsekvensanalyser av nytt pensjonsregelverk, faglig støtte til oppgjørsmedarbeidere, utleie av oppgjørsmedarbeidere, og kurs og foredragsvirksomhet.

Innen systemutviklingsområdet utføres tjenester som:

Applikasjonsforvaltning, applikasjonsutvikling, integrasjon, teknisk- og brukersupport og implementeringsprosjekter.

Hvorfor fusjon?

Vi har konstatert et stort behov for å styrke konsulentsiden vår, sier Øyvind S. Juvet. Pensjonsreformen og endringer i rammebetingelser for øvrig medfører stadig større etterspørsel etter våre tjenester innen pensjonsrådgivning. Vi tror dette vil øke ytterligere i fremtiden.

Gabler Wassum har stor erfaring med pensjonsrådgivning, i tillegg til at de har en stor IT-avdeling og ønsker å ekspandere, noe som kan gi våre kunder bedre tjenester og større utviklingsmuligheter. Pensjonsreformen gir utfordringer for begge parter. Dette tror jeg at vi kan være bedre rustet til å løse sammen. Det fusjonerte selskapet vil være en sterk og kompetent samarbeidspartner for våre kunder.

Vi har vært opptatt av å styrke forretningsgrunnlaget vårt, samt skape større trygghet for tjenesteleveransene til våre kunder. Dette oppnår vi gjennom å fusjonere med en større industriell partner med svært god pensjons- og systemutviklingskompetanse, opplyser han.

Gabler Wassum har hatt en strategi om å styrke posisjonen vår innen offentlig sektor, sier adm. dir. Olav Rune Øverland. “Vi ønsker å etablere en sterkere enhet innenfor pensjonsadministrasjon, pensjonsrådgivning og pensjonsfaglig konsulentvirksomhet med pensjonskasser, kommuner, livsforsikringsselskaper og andre institusjoner som kundegrunnlag. Pensjonskonsult AS passer derfor godt inn i vår strategi for videreutvikling av virksomheten.

Pensjonsreformen og endringer i rammebetingelser for øvrig medfører stadig større etterspørsel etter våre tjenester innen pensjonsrådgivning. Vi tror dette vil øke ytterligere i fremover.

De mulighetene utviklingen av pensjonsmarkedet gir er vi bedre rustet til å løse sammen. Det fusjonerte selskapet vil gi bedre tjenester og bredere produktspekter, og vil gi våre kunder en sterk og kompetent samarbeidspartner, beretter han.

Det “nye” selskapet

Gabler Wassum er overtagende part i fusjonen og alt personell er med videre i det fusjonerte selskapet.  Olav Rune Øverland, adm. dir. i Gabler Wassum, fortsetter som leder for det “nye” selskapet. Rent organisatorisk opprettes en ny avdeling i Gabler Wassum bestående av ansatte fra Pensjonskonsult, og denne ledes av Øyvind S. Juvet. Pensjonskonsult samlokaliseres med Gabler Wassum i Oslo så snart det praktisk lar seg gjøre.

For våre kunder blir det ingen realitetsendringer i forhold til de tjenester som i dag blir levert. Pensjonskonsults betjeningsavtale med Bluegarden Pensjon videreføres. Slik vi ser det har Bluegarden Pensjon en rolle å spille i dette markedet i årene fremover, understreker Øverland

Den samlede virksomheten i Gabler Wassum vil etter fusjonen ha 61 ansatte ved kontorer i Oslo, Bergen og Kristiansand. Selskapet forventer en samlet omsetning rett i underkant av 100 millioner i 2011.

Selskapet betjener nå over 150 milliarder i pensjonsforpliktelser, som fordeler seg med over 125 milliarder innen kommunal tjenestepensjon, inkl. Oslo Pensjonsforsikring, og over 25 milliarder innenfor privat sektor.

Våre systemløsninger sørger nå for å holde orden på rettighetene til mer enn 290.000 medlemmer og utbetalinger til mer enn 60.000 pensjonister, sier en stolt adm. dir. Olav Rune Øverland. Vi har gode løsninger for dagens kunder og jeg ser muligheter for ytterligere vekst gjennom vårt forbedrete tilbud til potensielle kunder, avslutter han.

Gabler Wassum er som kjent en uavhengig aktør i markedet for pensjons- og kapitalforvaltningstjenester ved at selskapet ikke mottar betaling eller vederlag fra andre enn sine kunder. Vi mener selv dette har stor betydning og har fått dette bekreftet. Flere enn tre av fire kunder anser vår uavhengighet som svært eller meget viktig.

Oppfatningene av måten vi utfører vårt arbeid kan oppsummeres som følger:

• Åtte av ti sier at Gabler Wassum i svært stor eller stor grad har satt seg tilstrekkelig inn i kundens virksomhet før det aktuelle arbeidet er blitt gjennomført
• 85 prosent sier at det arbeidet Gabler Wassum har utført for virksomheten i svært stor eller stor grad har vært kjennetegnet av at medarbeiderne har høy kompetanse på området

Når det gjelder totalinntrykket av Gabler Wassum og sannsynligheten for å anbefale Gabler Wassum til andre vil over 97 prosent av respondentene anbefale oss og har et positivt totalinntrykk. Dette gjør oss både stolte og glade!

Gabler Wassums omsetning økte med 30 prosent i 2010, og vi har ambisjoner om å fortsette den positive utviklingen. Det innebærer at vi må jobbe hardt for å forbedre oss på enkelte områder der kundene ikke er helt fornøyde. Vi jobber kontinuerlig med å bli bedre og takker for innspill om forbedringspotensiale, og tar grep for å opprettholde vår generelt høye kvalitet og gode servicenivå.

Alle som deltok i kundeundersøkelsen fikk anledning til å gi 100 kroner til et humanitært formål som takk for innsatsen og bidrag er overført til Redd Barna, Frelsesarmeen og Natteravnene.

Carl Peter er utdannet innen matematikk og statistikk ved Universitetet i Oslo og University of Chicago. Han har bakgrunn fra finans- og kraftbransjen. I sistnevnte modellerte han blant annet tilsig, snø- og vannmagasiner og utvikling i kraftprisene. Verktøyene ble brukt som bakgrunnsinformasjon både for trading og hedging av produksjon.

Siden 2005 har han jobbet som aktuar både i konsulentbransjen og i livselskap, i det siste som ansvarshavende aktuar i Silver. Arbeidet har blant annet bestått i forsikringsteknisk oppgjør, NRS og programmering og spesifikasjon av aktuarielle systemer og beregningsverktøy. Et annet sentralt aspekt har vært arbeid med modellering av risiko både når det gjelder aktiva- og passivasiden. Han har vært aktiv i arbeid med nye rammebetingelser, blant annet gjennom deltakelse i høringsuttalelser gjennom Finanskomiteen i Den Norske Aktuarforening.

Kirkebø har allsidige fritidsinteresser. Han spiller sjakk aktivt og er en ivrig konsertgjenger. I tillegg følger han friidrett med stor interesse, blant høydepunktene kan nevnes å ha sett Kipketers verdensrekord på 800 meter i Zurich i 1997!

Kirkebø starter primo 2011.

Utførte beregninger viser at flere norske livsforsikringsselskaper vil kunne ha en underdekning av kapital i forhold til kapitalkravene under Solvens II. Finanstilsynet er redd for at tilbudet av ytelsesbaserte pensjonsordninger vil bli vesentlig dårligere hvis det ikke foretas lempninger i forsikringsvirksomhetsloven. Enkelte av de særnorske reglene bidrar til å øke denne risikoen. Det gjelder i første omgang oppstykkingen av bufferfondene i mange fond øremerket spesielle risikoer, samt flyttereglene.

De viktigste endringene som foreslås er:

• Kursreguleringsfondet forsvinner og slås sammen med tilleggsavsetninger til ett bufferfond. Det vil bli en plikt til å bygge opp bufferfondet gjennom overskuddstildelinger til 10% av premiereserven. I tillegg skal det bli en plikt til å benytte eventuelt overskytende bufferfond ut over 15% av premiereserven til endelig overskuddsfordeling til kundene.

• Det nye bufferfondet gis mulighet til også å dekke negativ avkastning; ikke kun avkastning mellom 0% og beregningsrenten slik det er i dag.

• Den andel av avkastningsoverskuddet på fripolisebestanden som selskapet kan ta blir redusert fra 20% til 10%

• Den enkelte fripoliseinnehaver får en rett til å få regnet om fripolisen for alderspensjon til pensjonskapitalbevis. Det vil si at man kan gå over fra ytelsespensjon til innskuddspensjon. Det vil bli lov til å ta et standard seleksjonsfradrag ved en slik overføring, men det sies intet om hvor stort dette fradraget kan bli.

Konvertering av fripoliser i stor stil?
En følge av forslagene er at det er lite sannsynlig at fripolisene blir oppskrevet med noe overskudd på flere år, da selskapene vil avsette overskuddet til det nye bufferfondet. Dette kan bety at mange vil velge muligheten til å overføre sin fripolise til innskuddspensjon. I tillegg vil kanskje et annet argument bli benyttet: Ved konvertering til innskuddspensjon vil det være igjen noe til arvingene mens fripolisemidlene tilfaller forsikringsfellesskapet.

Høyere avkastning vs større kapitalbinding?
Endringsforslagene er myntet på å forbedre situasjonen til livsforsikringsselskapene, men tradisjonen tro vil reglene trolig også få anvendelse på pensjonskassene, selv om dette etter vår mening ikke er nødvendig.

”Finanstilsynet mener de foreslåtte endringene i virksomhetsreglene er til fordel for kundene fordi de leder til høyere forventet avkastning”, uttaler finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo i en pressemelding om saken.

Høyere avkastning er etter vår mening ikke nødvendigvis et gode dersom man må binde opp langt større midler i sin pensjonsordning. Hvis de foreslåtte endringene er til fordel både for kunde og livsforsikringsselskap er vi sikker på at partene finner frem til slike løsninger uten reguleringer som påtvinger partene dette.

Finanstilsynet skisserer her konturene av et ”Gullkort” til livsforsikringsselskapene, men denne gangen er det bedriftene og forsikringstakerne som skal betale gildet og ikke Finansdepartementet. Ved å pålegge oppbygging av kundefinansierte buffere og tillate omlegging fra fripoliser til pensjonskapitalbevis sletter man med et pennestrøk en stor del av det garantiansvar som ligger i dagens pensjonsregelverk. Bedriftene må selv finansiere bufferkapitalen som borger for garantert avkastning til pensjonsordningen og for fripoliseinnehaverne fjerner man garantien helt ved konvertering til pensjonskapitalbevis.

Pensjonskasse med investeringsvalg blir løsningen!
Har pensjonsordningen investeringsvalg, er det (sponsor-)foretaket som har investeringsrisikoen. Eventuelt tap på avkastningsgarantien kan da dekkes av premiefond, og det nye bufferfondet er unødvendig. Dette betyr at plikten til å bygge dette opp til minimum 10% av premiereserven også blir borte, slik at hele avkastningsgevinsten vil fordeles på premiefond, pensjonistenes overskuddsfond, etc. slik som før. Dette betyr at det vil lønne seg å gå over til investeringsvalg. Alle pensjonskasser bør være med investeringsvalg.

Pensjonskasse med investeringsvalg vil både gi bedriftene en langt mindre kapitalbinding og være billigere i form av lavere krav til forrentning av egenkapital.

Vi gjør oppmerksom på at dette foreløpig bare er et forslag fra Finanstilsynet, som nå skal behandles av Finansdepartementet. Når Finansdepartementet er ferdig med å se på det, vil det eventuelt bli sendt ut på høring, før det lages en innstilling til lovendring. Dette vil trolig ta sin tid.

Fra tidligere vet vi også at Finansdepartementet ikke har ønsket å endre bruk av tilleggsavsetninger til også å gjelde negativ avkastning. Dette spørsmål har vært reist for Finansdepartementet flere ganger, og hver gang blitt avvist.

Tor Sydnes,

Direktør Gabler Wassum