Per Rosenberg, Yara`s pensjonskasse

Vi gratulerer med en splitter ny Ipad.

Ytelsespensjon sikrer arbeidstageren en gitt prosentsats av lønnen når den går av med pensjon. I det private næringsliv kan denne satsen ligge mellom 60-66 prosent. I det offentlige er man garantert en pensjon som er 66 prosent av sluttlønnen.

Ved innskuddspensjon er pensjonen avhengig av avkastning man får i verdipapirmarkedene.

Tallenes tale er klar: Er du 30 år, tjener 500.000 kroner og har en god pensjonsordning, vil du som 67-åring ha oppspart nærmere 1,2 millioner kroner. Hvis du imidlertid har en innskuddsordning med minstesparing på to prosent av lønn, vil du i samme situasjon ha spart opp 460.000 kroner, ifølge beregninger fra DNB. Det du har spart opp skal fordeles i månedlige pensjonsutbetalinger de neste 10-15 årene.

Høy pris for langt liv

Ferske tall fra Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNO) viser imidlertid at det blir stadig færre pensjons-«vinnere» i privat sektor. Ifjor valgte 460 bedrifter å bytte ut sin ytelsesbaserte pensjonsordning med en innskuddsordning. I løpet av de siste ni årene har nær 4000 bedrifter tilbudt innskuddspensjon istedenfor ytelsespensjon.

- Ytelsesbaserte pensjonsordninger er under press, blant annet som følge av den økonomiske situasjonen med lavt rentenivå og urolige aksjemarkeder, og med rammebetingelser i endring, sier kommunikasjonsdirektør Leif Osland i FNO.

Det er ikke bare lavt rentenivå med påfølgende lav avkastning på bedriftens pensjonspenger som gjør ytelsespensjonen dyrere. DN har skrevet at bedriftene som tilbyr ytelsespensjon kan måtte sette av så mye som 50 milliarder kroner ekstra, fordi nordmenns gode helsetilstand gjør at de trenger pensjon i flere år enn tidligere.

Mange på minimum

Av de 1.034.834 nordmenn som ved årsskiftet hadde innskuddspensjon, har over halvparten kun lovens absolutte minimum med to prosent innskudd av lønn. Mange av disse fikk tjenestepensjonsordning gjennom lov om obligatorisk tjenestepensjon i 2006. Ifølge Osland er det svært få av disse som har fått en høyere innskuddssats siden innføringen.

- Mange av disse ville ikke hatt en tjenestepensjonsordning før 2006, så det er bedre enn det de hadde. Men mange har nok en falsk trygghet om at de er bedre dekket enn det de er, sier Osland.

Særsatser for politikerne

Ifølge Tor Sydnes i Gabler Wassum er selv ikke den høyeste innskuddssatsen som er tillatt å gi i en innskuddspensjonsordning, nok til å gjøre innskuddspensjon like godt som ytelsespensjon. For vanlige arbeidstagere er maksimal innskuddssats fem prosent for lønn inntil ca. 520.000 kroner, og 8 prosent inntil ca. 955.000 kroner.

- Dagens satser er altfor dårlige. Det er ventet at de blir endret når Banklovkommisjonen kommer med sine forslag før sommeren. Et tips om hvor høye satsene kan bli, er å se hva stortingspolitikerne innvilget seg da de innførte innskuddspensjon. De har en innskuddsats på 6,03 prosent for lønn opp til rundt 520.000 kroner, for lønn over det er satsen 24,13 prosent. Det er ganske langt unna hva andre innskuddspensjonsordninger har i dag. Det er rart om ikke disse satsene også etterhvert vil gjelde for alle, eller så kan jo Stortinget bli beskyldt for å bevilge seg særsatser, sier Sydnes.

Denne saken stod på trykk i Dagens Næringsliv 24. mars 2012.

Norske lønnstakere og pensjonister hadde ved årsskiftet til sammen over 50 milliarder kroner innestående på fond for innskuddspensjon. Innskuddspensjonsmarkedet vokser svært raskt, i 2011 var veksten på ca. 25%. Pensjonsleverandørenes evne til å gi kundene god avkastning på innskuddene er svært avgjørende for hvor mye den enkelte vil få utbetalt i pensjon.

Gabler Wassum, som er ledende innen investeringsrådgivning og administrasjon av pensjonskasser, har siden 2005 analysert og rangert tilbyderne av innskuddspensjon i Norge. Analysen gjøres av fond med «moderat» risikoprofil, der hovedtyngden av kundene til livselskapene har plassert sine pensjonsmidler. Det beste blant flere gode pensjonsprofiler i 2011 var DNB Pensjonsprofil 50.
- DNB Livsforsikring kombinerer god forvaltning med god risikostyring, sier administrerende direktør Olav Rune Øverland i Gabler Wassum.

En stor anerkjennelse

- Dette er en stor anerkjennelse av at hos oss blir kundenes midler forvaltet trygt og med god avkastning, sier administrerende direktør Tom Rathke i DNB Livsforsikring. Han viser til DNB Pensjonsprofil 50 i et variabelt finansmarked har oppnådd en gjennomsnittsavkastning de siste tre år på 10,6 prosent. Gjennomsnittsavkastningen de siste fem år er 3,3 prosent.

Gabler Wassum rangerer leverandørene av innskuddspensjon med bakgrunn i fondenes status i dag og forutsetningene for å levere god avkastning i fremtiden. Viktige faktorer er forventet risikojustert avkastning ut fra profilens strategiske aktivaallokering, forventet meravkastning som følge av god forvaltning, forventet meravkastning som følge av god risikostyring, samt historisk risikojustert avkastning.

Manglende bevissthet om pensjon

- Våre undersøkelser viser at rundt halvparten av lønnstakerne ikke vet hvilken tjenestepensjon de har. Innskuddspensjonsanalysen viser at både kvalitet og avkastning på innskuddspensjon varierer mye mellom selskapene. Derfor bør både bedrifter, som velger avtalene, og folk flest, som har pengene på bok i selskapene, bli mye mer bevisst på hvordan pensjonsmidlene deres blir forvaltet, fremholder Olav Rune Øverland.

Flere bør endre sine investeringsvalg

Tom Rathke sier at kundene enkelt kan endre risikoprofil på sin pensjonssparekonto, og dermed  øke muligheten for å tjene store beløp til livets opphold når man blir pensjonist. Men det er bare et fåtall av kundene som faktisk har vært inne og gjort endringer. Flere burde selv velge hvilke fond de ønsker å være investert i, sier han.

Norske kommuner, fylkeskommuner og energiselskap har til sammen pensjonsfond i pensjonskasser og livselskap som totalt beløper seg til ca. 400 milliarder kroner for å sikre de ansattes økonomiske trygghet når de blir pensjonister. Konkurransen om administrasjon og forvaltning av disse enorme pensjonsmidlene er imidlertid svak. Hvorfor er det slik og finnes det alternative måter for håndtering av pensjon som vil være til større gagn for kommunene?

Behovet for å forstå de nye reglene blir stadig større, og skaper vekst for dem som selger kunnskapen. Pensjonsadministrasjons- og rådgivningsselskapet Gabler Wassum kom ut med et overskudd på over ti millioner kroner i fjor. Det skjer samtidig som omsetningen økte med nesten enfjerdedel.

Olav Rune Øverland

- Vi har god fremgang og forventer en omsetningsvekst på ti prosent i år, sier administrerende direktør Olav Rune Øverland (bildet).

Må avsette mer

Med 50 offentlige og private pensjonskasser på kundelisten lever Gabler Wassum av å administrere pensjonskasser, samtidig som de driver rådgivning både når det gjelder pensjon og investeringer i dette markedet. Drift av pensjonskasser står for over to tredjedeler av inntektene. I hovedsak er disse pensjonskasser for finanssektoren, kraftselskaper og kommuner.

- Vi forventer en ytterligere vekst neste år, ikke minst på grunn av de nye pensjonsreglene. Her er det et betydelig behov for rådgivning. Samtidig øker pensjonsforpliktelsene til pensjonskassene for hvert år som går. Økningen av våre inntekter skyldes også mange nye oppdrag, sier Olav Rune Øverland.

Han forklarer at den norske lønnsveksten fører til at arbeidsgiverne må avsette mer for å dekke de ansattes fremtidige pensjoner. Økt forventet leve­alder vil dra utviklingen i samme retning.

- Pensjonssystemene er i stor grad bygget på at pensjonistene skal ha en prosentandel av sin lønn når de går av. Det betyr at en lønnsvekst ett år fører til avsetning for alle de gjenværende årene vedkommende har i arbeidslivet, sier Sydnes.

Kommersialisering

2010 var et omstillingsår for Gabler Wassum. Selskapet brukte betydelige midler på å endre på sammensetningen av staben. Det svekket resultatet betydelig.

- Vi har jobbet veldig intenst med kommersialisering av virksomheten. Det betyr å gå bort fra å være trauste saksbehandlere, forteller leder for kunder og marked Tor Sydnes.

Den kraftige veksten fører også til behov for flere ansatte. De 13 som jobber på bergenskontoret skal i år få selskap av 3 – 5 nye medarbeidere.

Denne saken stod på trykk i Bergens Tidende 1. mars 2012.

Hver minste bevegelse blir repetert. Ballettdanser Christine Thomassen (34) øver på et stykke som skal fremføres på Operaen i mars. Regien har de verdenskjente koreografene Paul Lightfoot og Sol León.

- I need to see the fury. Anger!, instruerer León.

Thomassen svarer med en overdreven grimase. Hun er en av 630 ansatte hos Den Norske Opera & Ballett. Dette er én av en rekke bedrifter med mange ansatte og en gigantisk pensjonsregning å stri med. Bare fordi nordmenn lever lenger kan det dukke opp en ekstraregning på 50 milliarder kroner.

- Tenker du noen gang på pensjon?

- Klart jeg gjør. Jeg er leder av dansernes fagforening og den som får alle spørsmålene. Vi har en særavtale som gjør at vår pensjonsalder er 41 år, sier Thomassen. Uten at det betyr at vi setter oss på rumpa resten av livet, understreker hun.

Fra 16 til 19 år

Å få pensjonsregnskapet til å gå opp er en ikke ubetydelig jobb for operadirektør Tom Remlov. Den er i ferd med å bli enda vanskeligere.

- Det som påvirker oss er endringer i parametersettet for antatt levealder og det man kanskje kan kalle norskesyken, med forventninger om ganske betydelig lønnsutvikling. Samtidig som det internasjonale rentenivået er historisk lavt, sier Remlov. Fremtidige pensjonsforpliktelser blir nærmest astronomiske for virksomheter som vår, fortsetter han.

I år og neste år seiler økt levealder opp som den store utfordringen. For syv år siden sa statistikken at en 55-åring kunne regne med 16,4 år som pensjonist. Nå mener mange forsikringsmatematikere (aktuarer) at 55-åringen kan regne med 19 år som pensjonist. Det påvirker den nye prismodellen, K 2013, som er under utarbeidelse.

Ekstraregning: 50 mrd.

Mer penger må inn i ytelsesbaserte pensjonsordninger. Dette er garanterte pensjoner som blir dyrere når folk lever lenger.

Flere eksperter DN har snakket med sier at mye fortsatt er usikkert, men de anslår at oppsparte midler må økes med i området seks til ti prosent.

Norske bedrifter har spart 297 milliarder kroner hos livselskaper som Storebrand og DNB Liv i denne typen ordninger, ifølge Finansnæringens Fellesorganisasjon. I tillegg har de plassert 230 milliarder i private pensjonskasser. Ekstraregningen kan med andre ord bli på 50 milliarder.

- For tiden er pensjon en stor del av jobben. Hovedutfordringen for vår del er at vi har ytelsesbaserte ordninger. Prosentuelt er utfordringen noenlunde tilsvarende for alle kulturinstitusjoner, sier Remlov.

Direktør Tor Sydnes i Gabler Wassum sier følgende om DNs regnestykke:

- Våre beregninger for en stor ordning for en vanlig bedrift viser at en reserveøkning på 6,2 prosent er nødvendig. Men her kan det være store avvik fra en bedrift til en annen. Sammensetningen av ansatte betyr mye. Uansett er dette et betydelig løft for bedrifter med ytelsespensjonsordninger, dersom bedriften selv må finansiere dette, sier pensjonseksperten.

Privilegert, men skjør

Den Norske Opera & Ballett har spart opp 200 millioner kroner i DNB Liv og 385 millioner i Statens Pensjonskasse på vegne av de ansatte.

Foreløpig er det usikkert hvor mye bedriften må fylle på. Hittil har Opera-ledelsen regnet med rundt 50 millioner kroner i årlige pensjonskostnader. I 2010 utgjorde lønnskostnadene 368 millioner.

Christine Thomassen synes ballettdanserne er privilegerte:

- På en måte er vi det. Danserne har fast ansettelse her. På en annen måte er vi skjøre. Kroppen er vårt instrument. Bare de heldige holder ut til de er over 40 år, sier hun.

Denne saken stod på trykk i Dagens Næringsliv 27. februar 2012.